I´m gonna make a change, for once in my life...

... i´ts gonna feel real good, gonna make a difference, gonna make it right. 

Nedtellingsklokka viser stadig færre dager. I går sa jeg ha det til en god venninde. Hun
resier til USA om ikke mange dagene, og det er nå det virkelig går opp for meg at jeg skal dra, og det er så utrolig trist. Alle de andre menneskene jeg skal si farvel til før jeg drar.. Et år virker så utrolig lenge, men samtidig ikke når man tenker på hvor lenge vi egentlig lever. 

I det siste har ting begynt å falle litt på plass. Jeg har blandt annet fått tak i :

Gave til vertsfamilien;

Engelsk kokebok med norske oppskrifter til vertsmor

Genser til vertsbror, også kjøpte jeg en lik til meg selv også, hehe.

Står Norway foran, bilde av Norge bakpå genseren,
navnet på armen og det norske flagget på den andre.

Vertsfar får en tskjorte der det står Norway foran og bilde av flagget bak. 

I tillegg har jeg tenkt til å ta med norsk melkesjokolade, og kanskje en brunost og en ostehøvel (sånn i tilfelle). 

Mac´en har kommet vel frem i posten! 

 

Mamma fikk bestilt vakuumposer til meg fra Nytt&Nyttig. Noen som husker de reklame katalogene derfra? Utrolig mye unyttig, men nå hadde de faktisk noe nyttig. 

Så nå blir det bedre plass i kofferten!

Søknaden min fra lånekassa er behandlet, men jeg har enda ikke fått visumet mitt i posten.

Jeg tror jeg skrev tidligere at jeg ikke fikk noe kontakt med vertsfamilien min, men det har snudd seg. Vi har sendt flere mailer til hverandre, og vertsmor virker utrolig hyggelig. Hun skriver hver gang at hun gleder seg til jeg kommer og til at hun blir ordentlig kjent med meg og det hjelper veldig på nervøsiteten. 

Btw, fra Gardemoen til Prince George er det ca 9000 km.